22/07: Slitarar rundt om i verda.
Dette her er frå ein artikkel i Dagbladet i 2004:
http://www.dagbladet.no/nyheter/2004/01/20/388868.html
Tallet på ansatte i Norges offentlige forvaltning - staten og kommunene - har de siste 20 åra økt med nær 240000. Det er det samme som folketallet i Bergen.
Nesten hele denne økningen har skjedd innen kommunesektoren, helt inntil 2002, da sykehusreformen ble iverksatt. Bare i 2001, siste år før sykehusene ble overført til staten, var økningen på antall ansatte i kommunene nær 14000 personer.
Totalt i offentlig forvaltning - kommuner og fylkeskommuner og stat - var det ved inngangen til siste år ansatt 725000 personer. Dette tilsvarer 31 prosent av samtlige sysselsatte i landet.
Medregnet våre utskilte statlige foretak hadde vi ved inngangen til 2003 totalt 798700 ansatte i offentlig sektor, viser en beregning Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjort for Dagbladet.
Medregnet de utskilte statlige selskapene er totalt 38 prosent ansatt i offentlig forvaltning eller virksomhet, ifølge tall Dagbladet har hentet fra Statskonsult.
Først nå, etter 20 års tiltakende, jevn vekst i offentlig sektor, viser SSBs foreløpige tall for de siste månedene at veksten er i ferd med å flate ut.
Det er kommunesektoren som har hatt den altoverveiende største veksten inntil sykehusreformen fant sted. Kontrollregnet for de ca. 110000 ansatte ved sykehusene som i 2002 ble overført fra kommunal forvaltning (fylkeskommunal) til staten, har kommunene en nettoøkning på ca. 4000 ansatte i 2002.
Helse- og sosialvekst
Bortsett fra den nevnte sykehusreformen, har statsforvaltningen økt med knapt 20000 ansatte de siste 20 åra. Her var veksten klart størst på 80-tallet. I dag, etter at sykehusene er overført til staten, er det 267000 ansatte i staten, mens 458000 henter levebrødet fra kommunesektoren.
Det er særlig innen helse og sosial omsorg at veksten har vært sterkest. I løpet av 20 år er antall sysselsatte innenfor denne sektoren økt med 200000 - fra 256000 personer til 455000 i 2002. Skole- og utdanningssektoren må svare for det meste av den resterende økningen i det totale tallet på ansatte i offentlig forvaltning.
Byråkratisering
Den sterke veksten i offentlig forvaltning totalt sett avspeiler en langsiktig og markert tendens til overføring av arbeidskraft fra vareproduserende til tjenesteytende næringer. Offentlige kontrollfunksjoner, kontorarbeid og byråkrati generelt, er «vekstnæring» nummer en - så vel innenfor - som ved siden av helse og omsorg, skole og utdanning.
Gruppen ansatte i kontor- og lederyrker innenfor den totale offentlige sektor utgjør vel 90000 personer, eller 12,5 prosent av samtlige ansatte. Over halvparten av de ansatte i offentlig sektor innehar såkalte akademiske- eller høyskoleyrker.
Såkalte tjenesteytende næringer utenom offentlig forvaltning har hatt en markert vekst de siste åra, helt på linje med utviklingen innen kommunal sektor.
Den sterke tendensen til byråkratisering av arbeid og funksjoner er trolig like sterk i det private som i det offentlige. Ifølge beregninger fra SSB innehar hele 17,5 prosent av de ansatte i privat sektor enten leder- eller kontoryrker.
Sysselsettingen innen industri og andre vareproduserende næringer har gått tilsvarende sterkt tilbake.
Halve befolkningen
Sagt annerledes; 38 prosent av yrkesbefolkningen er ansatt i offentlig forvaltning eller virksomhet, mens 12,5 prosent av den samme befolkningen er uføretrygdet.
Per i dag har over 50 prosent av yrkesbefolkningen enten offentlig forvaltning eller offentlig understøttelse som levebrød i Norge.
I deler av Distrikts-Norge er tallene enda sterkere. I Troms og Finnmark er mer enn 45 prosent ansatt i offentlig sektor. I mange kommuner i de nordligste fylkene er mer enn 50 prosent av befolkningen ansatt i kommunal eller offentlig sektor. Til sammenlikning er rundt 25 prosent av Oslos og Rogalands befolkning ansatt i offentlig sektor.
Svake regjeringer
- Svake regjeringer gir økt vekst i kommunal sektor.
Det sier professor Lars Erik Borge ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NTNU i Trondheim til Dagbladet. Han er blant dem som har forsket mest på utviklingstrekk innen kommunal forvaltning her i landet. Med svake regjeringer mener Borge først og fremst mindretallsregjeringer.
- Et konsekvent og ganske tydelig trekk er at mindretallsregjeringer genererer sterkere vekst i kommunal sektor. Det er også en klar tendens til at såkalt sosialistisk eller sosialdemokratisk styre, i praktisk forstand Ap-styre, genererer økt vekst i kommunesektoren, sier Borge som en kommentar til den store veksten i kommunesektoren de seinere år.
Publisert tirsdag 20.01.2004 kl. 08:23, oppdatert 20:31
Meir kjem seinare.
http://www.dagbladet.no/nyheter/2004/01/20/388868.html
Tallet på ansatte i Norges offentlige forvaltning - staten og kommunene - har de siste 20 åra økt med nær 240000. Det er det samme som folketallet i Bergen.
Nesten hele denne økningen har skjedd innen kommunesektoren, helt inntil 2002, da sykehusreformen ble iverksatt. Bare i 2001, siste år før sykehusene ble overført til staten, var økningen på antall ansatte i kommunene nær 14000 personer.
Totalt i offentlig forvaltning - kommuner og fylkeskommuner og stat - var det ved inngangen til siste år ansatt 725000 personer. Dette tilsvarer 31 prosent av samtlige sysselsatte i landet.
Medregnet våre utskilte statlige foretak hadde vi ved inngangen til 2003 totalt 798700 ansatte i offentlig sektor, viser en beregning Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjort for Dagbladet.
Medregnet de utskilte statlige selskapene er totalt 38 prosent ansatt i offentlig forvaltning eller virksomhet, ifølge tall Dagbladet har hentet fra Statskonsult.
Først nå, etter 20 års tiltakende, jevn vekst i offentlig sektor, viser SSBs foreløpige tall for de siste månedene at veksten er i ferd med å flate ut.
Det er kommunesektoren som har hatt den altoverveiende største veksten inntil sykehusreformen fant sted. Kontrollregnet for de ca. 110000 ansatte ved sykehusene som i 2002 ble overført fra kommunal forvaltning (fylkeskommunal) til staten, har kommunene en nettoøkning på ca. 4000 ansatte i 2002.
Helse- og sosialvekst
Bortsett fra den nevnte sykehusreformen, har statsforvaltningen økt med knapt 20000 ansatte de siste 20 åra. Her var veksten klart størst på 80-tallet. I dag, etter at sykehusene er overført til staten, er det 267000 ansatte i staten, mens 458000 henter levebrødet fra kommunesektoren.
Det er særlig innen helse og sosial omsorg at veksten har vært sterkest. I løpet av 20 år er antall sysselsatte innenfor denne sektoren økt med 200000 - fra 256000 personer til 455000 i 2002. Skole- og utdanningssektoren må svare for det meste av den resterende økningen i det totale tallet på ansatte i offentlig forvaltning.
Byråkratisering
Den sterke veksten i offentlig forvaltning totalt sett avspeiler en langsiktig og markert tendens til overføring av arbeidskraft fra vareproduserende til tjenesteytende næringer. Offentlige kontrollfunksjoner, kontorarbeid og byråkrati generelt, er «vekstnæring» nummer en - så vel innenfor - som ved siden av helse og omsorg, skole og utdanning.
Gruppen ansatte i kontor- og lederyrker innenfor den totale offentlige sektor utgjør vel 90000 personer, eller 12,5 prosent av samtlige ansatte. Over halvparten av de ansatte i offentlig sektor innehar såkalte akademiske- eller høyskoleyrker.
Såkalte tjenesteytende næringer utenom offentlig forvaltning har hatt en markert vekst de siste åra, helt på linje med utviklingen innen kommunal sektor.
Den sterke tendensen til byråkratisering av arbeid og funksjoner er trolig like sterk i det private som i det offentlige. Ifølge beregninger fra SSB innehar hele 17,5 prosent av de ansatte i privat sektor enten leder- eller kontoryrker.
Sysselsettingen innen industri og andre vareproduserende næringer har gått tilsvarende sterkt tilbake.
Halve befolkningen
Sagt annerledes; 38 prosent av yrkesbefolkningen er ansatt i offentlig forvaltning eller virksomhet, mens 12,5 prosent av den samme befolkningen er uføretrygdet.
Per i dag har over 50 prosent av yrkesbefolkningen enten offentlig forvaltning eller offentlig understøttelse som levebrød i Norge.
I deler av Distrikts-Norge er tallene enda sterkere. I Troms og Finnmark er mer enn 45 prosent ansatt i offentlig sektor. I mange kommuner i de nordligste fylkene er mer enn 50 prosent av befolkningen ansatt i kommunal eller offentlig sektor. Til sammenlikning er rundt 25 prosent av Oslos og Rogalands befolkning ansatt i offentlig sektor.
Svake regjeringer
- Svake regjeringer gir økt vekst i kommunal sektor.
Det sier professor Lars Erik Borge ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NTNU i Trondheim til Dagbladet. Han er blant dem som har forsket mest på utviklingstrekk innen kommunal forvaltning her i landet. Med svake regjeringer mener Borge først og fremst mindretallsregjeringer.
- Et konsekvent og ganske tydelig trekk er at mindretallsregjeringer genererer sterkere vekst i kommunal sektor. Det er også en klar tendens til at såkalt sosialistisk eller sosialdemokratisk styre, i praktisk forstand Ap-styre, genererer økt vekst i kommunesektoren, sier Borge som en kommentar til den store veksten i kommunesektoren de seinere år.
Publisert tirsdag 20.01.2004 kl. 08:23, oppdatert 20:31
Meir kjem seinare.
25/06: Jernbanesatsing.
Ikkje i Noreg, men i Baltikum, der pengane veks på tre! Det kom nok som eit sjokk på dei fleste:
http://www.bestriga.com/en/page/expanded/article/500/Direct-train-service-between-Baltics-and-Warsaw
For å sitere: “Such a thing as a Tallinn-Warsaw train service might be possible in a year, maybe a little bit more,” Parts said.
After years of foot-dragging, the first bilateral memoranda on the Rail Baltica were signed in 2007. A route for the bullet trains, which will reach speeds of 250 km/h, has been agreed by the Baltic countries and a full feasibility study got underway in April 2010."
"Laying a brand new line would cost EUR 1.7 million for every single kilometer. The total cost for a new high-speed track where passengers do not have to endure changing trains in Lithuania because of the gauge change would cost EUR 2.4 billion."
Men her kjem det morsame:
http://no.wikipedia.org/wiki/Jernbanen_i_Norge
Her er dei tre siste prosjekta i Noreg. Legg godt merke til årstala, for ikkje å snakke om lengdene. Flytoget er ikkje inkludert då det er eit privat selskap:
Nordlandsbanen: 1962 Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland Trondheim S - Bodø 729 km
Gardermobanen: 1998 Oslo og Akershus Oslo S - Eidsvoll 64 km
Askerbanen: 2005 Oslo og Akershus Skøyen - Asker 9,7 km
http://no.wikipedia.org/wiki/Kategori:Planlagte_jernbanestrekninger_i_Norge
http://no.wikipedia.org/wiki/Kategori:Jernbanestrekninger_i_Norge
Vi kan og ta med litt om Bergensbanen til slutt.
http://www.nrk.no/kanal/nrk_gull/1.6885834
"Da Bergensbanen var driftsklar, hadde den kostet 52,5 millioner kroner, like mye som et helt statsbudsjett den gangen. Etter at Stortinget hadde fattet vedtaket i 1894, tok det 15 år å fullføre dette kjempeløftet."
Så for 101 år sidan, kunne den norske stat bruke pengar tilsvarande eit heilt statsbudsjett på eit enkelt prosjekt, som aldri har gått med overskot, medan no slår finansministeren inflasjonskortet i bordet kvar gang det er snakk om bevilgningar. Er det ikkje morsomt, at dei kunne klare noko slikt før det var motorbåtar i Noreg, medan no når vi har snart 3 000 000 000 000 kroner på bok, så kan ikkje vi få noko som helst? Eit statsbudsjett er i dag på ca 900 milliardar, altså ein tredjedel av det oljefondet er på.
Til slutt: "I dag frakter banen årlig 700.000 passasjerer og er på listen over de 20 vakreste jernbanestrekningene i verden. Moderne ekspresstog bruker under 7 timer på strekningen mellom Oslo og Bergen. I 1992 vedtok Stortinget planen om Ringeriksbanen, som vil korte ned reisetiden fra Oslo til Bergen med én time. Utbyggingen ville trolig ha kostet rundt åtte milliarder kroner, men etter den nye transportplanen er ikke saken prioritert, og anleggsstart finner neppe sted før i 2019."
Altså minst 27 år etter eit vedtak, kan det verte oppstart....
HEIA NOREG!
http://www.bestriga.com/en/page/expanded/article/500/Direct-train-service-between-Baltics-and-Warsaw
For å sitere: “Such a thing as a Tallinn-Warsaw train service might be possible in a year, maybe a little bit more,” Parts said.
After years of foot-dragging, the first bilateral memoranda on the Rail Baltica were signed in 2007. A route for the bullet trains, which will reach speeds of 250 km/h, has been agreed by the Baltic countries and a full feasibility study got underway in April 2010."
"Laying a brand new line would cost EUR 1.7 million for every single kilometer. The total cost for a new high-speed track where passengers do not have to endure changing trains in Lithuania because of the gauge change would cost EUR 2.4 billion."
Men her kjem det morsame:
http://no.wikipedia.org/wiki/Jernbanen_i_Norge
Her er dei tre siste prosjekta i Noreg. Legg godt merke til årstala, for ikkje å snakke om lengdene. Flytoget er ikkje inkludert då det er eit privat selskap:
Nordlandsbanen: 1962 Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland Trondheim S - Bodø 729 km
Gardermobanen: 1998 Oslo og Akershus Oslo S - Eidsvoll 64 km
Askerbanen: 2005 Oslo og Akershus Skøyen - Asker 9,7 km
http://no.wikipedia.org/wiki/Kategori:Planlagte_jernbanestrekninger_i_Norge
http://no.wikipedia.org/wiki/Kategori:Jernbanestrekninger_i_Norge
Vi kan og ta med litt om Bergensbanen til slutt.
http://www.nrk.no/kanal/nrk_gull/1.6885834
"Da Bergensbanen var driftsklar, hadde den kostet 52,5 millioner kroner, like mye som et helt statsbudsjett den gangen. Etter at Stortinget hadde fattet vedtaket i 1894, tok det 15 år å fullføre dette kjempeløftet."
Så for 101 år sidan, kunne den norske stat bruke pengar tilsvarande eit heilt statsbudsjett på eit enkelt prosjekt, som aldri har gått med overskot, medan no slår finansministeren inflasjonskortet i bordet kvar gang det er snakk om bevilgningar. Er det ikkje morsomt, at dei kunne klare noko slikt før det var motorbåtar i Noreg, medan no når vi har snart 3 000 000 000 000 kroner på bok, så kan ikkje vi få noko som helst? Eit statsbudsjett er i dag på ca 900 milliardar, altså ein tredjedel av det oljefondet er på.
Til slutt: "I dag frakter banen årlig 700.000 passasjerer og er på listen over de 20 vakreste jernbanestrekningene i verden. Moderne ekspresstog bruker under 7 timer på strekningen mellom Oslo og Bergen. I 1992 vedtok Stortinget planen om Ringeriksbanen, som vil korte ned reisetiden fra Oslo til Bergen med én time. Utbyggingen ville trolig ha kostet rundt åtte milliarder kroner, men etter den nye transportplanen er ikke saken prioritert, og anleggsstart finner neppe sted før i 2019."
Altså minst 27 år etter eit vedtak, kan det verte oppstart....
HEIA NOREG!
08/06: Urovekkande utvikling. LES!
Av Ingebjørn Bleie.
Det nye internasjonale regelverket for patent- og opphavsrettigheter får datalagringsdirektivet til å fortone seg som kardemommeloven.
(Publisert i Bergens Tidende, måndag 7. juni)
NOEN EIER ALT rundt deg. De to Billy-hyllene fra Ikea som står i stuen. Alle bøkene i den ene, alle vinglassene og de sirlig designede glassbollene i den andre. De tilhører noen. Musikken du har på harddisken. Word-filen med dagboken din. Noen eier migrenemedisinen i skapet på badet. Og noen eier mange av genene som ligger i hver eneste celle i kroppen din, de som kommer til å gi deg brystkreft (eller ikke) innen du er førti.
Et utvalg anonyme statsbyråkrater fra rike land har de siste tre årene møttes rundtom på kloden for å forhandle i hemmelighet om nye lover for disse eierforholdene. Ingen får vite hva som har skjedd på møtene, men enkelte ting lekker ut på nettet. Både internasjonale organisasjoner, nasjonale parlamenter og andre høringsinstanser er tilsidesatt. Representanter for mektige, multinasjonale selskaper deltar derimot meget aktivt. Lovene vil i praksis bli gjeldende for hele verden, og vil bli håndhevet av et nytt, mektig styringsråd.
DET HØRES UT SOM en billig konspirasjonsteori. Det er imidlertid en faktisk beskrivelse av tankegangen og prosessen som har ført frem til det nye Anti-counterfeiting trade agreement (ACTA).
ACTA var i utgangspunktet et regelverk som skulle sette stater i stand til å motarbeide, avsløre og straffe falskneri av varemerker. Et slikt regelverk er tvingende nødvendig i dagens verden. Selv om man kanskje bør spare sin sympati for fine fruer som kjøper falske Prada-vesker til 8000 kroner, er andre tilfeller langt mer alvorlige. Det er nok å tenke på falske medisiner uten effekt.
Underveis har imidlertid ACTA slukt opp i seg alt som har med intellektuell eiendom (IE) å gjøre. IE er et samlebegrep for ulike måter å eie ideer og ting på. De to viktigste kategoriene er patenter og opphavsretter. Eier du et patent, får du særskilte rettigheter til å benytte en oppfinnelse, oftest i form av et tidsbegrenset kommersielt monopol. Eier du en opphavsrett, bestemmer du når og hvordan et kreativt verk skal kunne kopieres, publiseres og anvendes.
REGLENE FOR IE har est ut i tid og omfang de siste tiår. På mange områder varer rettighetene nå så lenge at de i praksis er evige. Patent har kommet på gener, såkorn og matematiske prosedyrer. Det finnes et utall forbud mot gjenbruk av lyd og bilder, og man kan til alt overmål få opphavsrett til kirurgiske metoder. Hvis kirurgen skjærer i en bestemt vinkel kan han altså risikere søksmål. ACTA er neste steg i denne utviklingen.
Forhandlingene skal fullføres i løpet av 2010. Først da får andre land lov til å melde seg på, og da kun så lenge de svelger hele den ferdige avtalen. Deltakerlandene, som inkluderer USA, EU og Japan, har nok økonomisk tyngde til å presse de fleste andre til å signere.
Etter forrige møte, flere år etter forhandlingsstart, ble endelig et avtaleutkast offentliggjort. Teksten underbygger uroen som oppstod etter lekkasjene. Det er tre områder der ACTA gir særlig grunn til bekymring: Overvåking av internett, låsing av dataformater og tilgang på medisiner.
ACTA GJØR DET MULIG å straffe Telenor for filer som deles ulovlig gjennom deres kabler. Dette blir som å straffe Veivesenet når noen fyllekjører, eller Posten når det sendes trusselbrev. Det stopper ikke der. Webhotellet ditt kan straffes om du legger ut kopibeskyttede bilder. Også bloggposter og statusoppdateringene dine på Facebook kan inneholde beskyttet materiale. Det grunnleggende prinsippet om at infrastruktur skal være nøytral, står i fare.
Tjenestetilbydere tvinges dermed til å være føre var for å unngå store bøter. Det er umulig å se for seg hvordan dette skal håndheves uten å overvåke alt du gjør på nettet, hele tiden. I motsetning til datalagringsdirektivet er det altså ikke bare snakk om å overvåke hvor, når og med hvem du kommuniserer, men også innholdet.
ET ANNET FORSLAG er at leverandører må stenge nettsider i en viss periode, dersom noen hevder, uten bevis, at de har opphavsrett til det som ligger der. En tilsvarende lov i USA har skapt kaos på blant annet Youtube. Alt fra populære parodier til familievideoer der småjentene synger med på kjente popsanger, blir slettet av automatiske systemer. Loven er også brukt til politisk sensur. Det er lett å se for seg at neste steg er å få slike systemer inn på private harddisker.
I tillegg forbyr ACTA deg å gjøre noe som helst med datafilene dine, med mindre leverandøren spesifikt tillater det. Dette handler om mye mer enn å kopiere musikk fra iPoden til PC-en. Åpne, frie dataformater er helt essensielle for å få samfunnet vårt til å fungere. Det er bare å se for seg kaoset som ville råde dersom Microsoft plutselig kunne frata den norske stat retten til å bruke Word-dokumenter til offentlig informasjon.
ET STORT OMRÅDE ACTA vil virke inn på, er medisiner. I dag har den som utvikler en medisin enerett på produksjon og salg i 20 år. Først da kan andre begynne å lage kopier med samme virkestoff og effekt. Prisene holdes dermed svært høye svært lenge.
Gjennom unntak i eksisterende regler, har blant andre India kunnet omgå denne monopolregelen. På denne måten er landet blitt den tredje verdens apotek. Millioner av fattige har fått tilgang til medisiner de ellers ikke ville hatt råd til, takket være billige kopipiller produsert i India.
ACTA legger opp til å stramme kraftig inn på disse unntakene, og truer dermed i samme stund Indias industri og Afrikas HIV-smittede. Leger uten grenser, som kjøper mesteparten av sin HIV-medisin fra India, er svært bekymret.
PROSESSEN BAK ACTA har knapt sin like i dagens verden. Det finnes et utall menneskerettsgrupper, datatilsyn, forbrukerombud og internasjonale organisasjoner som er engasjert i saken. Samtlige er stengt ute. Alt i alt utgjør ACTA en kraftig maktkonsentrasjon hos noen få, sentrale eierkrefter, noe som burde bekymre både sosialister og tilhengere av frie markeder.
Selskapene bak prosessen bygger sin argumentasjon på en sviktende narrativ om at de strenge lovene trengs for å sikre nyvinning og penger til forskning. Samtidig viser nye studier at slike lover på mange områder kveler både innovasjon, handel og kreativitet.
Det verste ved ACTA er at den stort sett handler om begrensninger, forbud og straff. Ingen har satt seg ned og tenkt gjennom hvilke rettigheter og friheter folk flest skal ha. Det eneste prinsippet patentmafiaen styrer etter synes å være følgende: Alt er vårt. Ingenting er ditt.
Fleire gode innlegg av skribenten, finn ein på:
http://ibiubu.wordpress.com/
Det nye internasjonale regelverket for patent- og opphavsrettigheter får datalagringsdirektivet til å fortone seg som kardemommeloven.
(Publisert i Bergens Tidende, måndag 7. juni)
NOEN EIER ALT rundt deg. De to Billy-hyllene fra Ikea som står i stuen. Alle bøkene i den ene, alle vinglassene og de sirlig designede glassbollene i den andre. De tilhører noen. Musikken du har på harddisken. Word-filen med dagboken din. Noen eier migrenemedisinen i skapet på badet. Og noen eier mange av genene som ligger i hver eneste celle i kroppen din, de som kommer til å gi deg brystkreft (eller ikke) innen du er førti.
Et utvalg anonyme statsbyråkrater fra rike land har de siste tre årene møttes rundtom på kloden for å forhandle i hemmelighet om nye lover for disse eierforholdene. Ingen får vite hva som har skjedd på møtene, men enkelte ting lekker ut på nettet. Både internasjonale organisasjoner, nasjonale parlamenter og andre høringsinstanser er tilsidesatt. Representanter for mektige, multinasjonale selskaper deltar derimot meget aktivt. Lovene vil i praksis bli gjeldende for hele verden, og vil bli håndhevet av et nytt, mektig styringsråd.
DET HØRES UT SOM en billig konspirasjonsteori. Det er imidlertid en faktisk beskrivelse av tankegangen og prosessen som har ført frem til det nye Anti-counterfeiting trade agreement (ACTA).
ACTA var i utgangspunktet et regelverk som skulle sette stater i stand til å motarbeide, avsløre og straffe falskneri av varemerker. Et slikt regelverk er tvingende nødvendig i dagens verden. Selv om man kanskje bør spare sin sympati for fine fruer som kjøper falske Prada-vesker til 8000 kroner, er andre tilfeller langt mer alvorlige. Det er nok å tenke på falske medisiner uten effekt.
Underveis har imidlertid ACTA slukt opp i seg alt som har med intellektuell eiendom (IE) å gjøre. IE er et samlebegrep for ulike måter å eie ideer og ting på. De to viktigste kategoriene er patenter og opphavsretter. Eier du et patent, får du særskilte rettigheter til å benytte en oppfinnelse, oftest i form av et tidsbegrenset kommersielt monopol. Eier du en opphavsrett, bestemmer du når og hvordan et kreativt verk skal kunne kopieres, publiseres og anvendes.
REGLENE FOR IE har est ut i tid og omfang de siste tiår. På mange områder varer rettighetene nå så lenge at de i praksis er evige. Patent har kommet på gener, såkorn og matematiske prosedyrer. Det finnes et utall forbud mot gjenbruk av lyd og bilder, og man kan til alt overmål få opphavsrett til kirurgiske metoder. Hvis kirurgen skjærer i en bestemt vinkel kan han altså risikere søksmål. ACTA er neste steg i denne utviklingen.
Forhandlingene skal fullføres i løpet av 2010. Først da får andre land lov til å melde seg på, og da kun så lenge de svelger hele den ferdige avtalen. Deltakerlandene, som inkluderer USA, EU og Japan, har nok økonomisk tyngde til å presse de fleste andre til å signere.
Etter forrige møte, flere år etter forhandlingsstart, ble endelig et avtaleutkast offentliggjort. Teksten underbygger uroen som oppstod etter lekkasjene. Det er tre områder der ACTA gir særlig grunn til bekymring: Overvåking av internett, låsing av dataformater og tilgang på medisiner.
ACTA GJØR DET MULIG å straffe Telenor for filer som deles ulovlig gjennom deres kabler. Dette blir som å straffe Veivesenet når noen fyllekjører, eller Posten når det sendes trusselbrev. Det stopper ikke der. Webhotellet ditt kan straffes om du legger ut kopibeskyttede bilder. Også bloggposter og statusoppdateringene dine på Facebook kan inneholde beskyttet materiale. Det grunnleggende prinsippet om at infrastruktur skal være nøytral, står i fare.
Tjenestetilbydere tvinges dermed til å være føre var for å unngå store bøter. Det er umulig å se for seg hvordan dette skal håndheves uten å overvåke alt du gjør på nettet, hele tiden. I motsetning til datalagringsdirektivet er det altså ikke bare snakk om å overvåke hvor, når og med hvem du kommuniserer, men også innholdet.
ET ANNET FORSLAG er at leverandører må stenge nettsider i en viss periode, dersom noen hevder, uten bevis, at de har opphavsrett til det som ligger der. En tilsvarende lov i USA har skapt kaos på blant annet Youtube. Alt fra populære parodier til familievideoer der småjentene synger med på kjente popsanger, blir slettet av automatiske systemer. Loven er også brukt til politisk sensur. Det er lett å se for seg at neste steg er å få slike systemer inn på private harddisker.
I tillegg forbyr ACTA deg å gjøre noe som helst med datafilene dine, med mindre leverandøren spesifikt tillater det. Dette handler om mye mer enn å kopiere musikk fra iPoden til PC-en. Åpne, frie dataformater er helt essensielle for å få samfunnet vårt til å fungere. Det er bare å se for seg kaoset som ville råde dersom Microsoft plutselig kunne frata den norske stat retten til å bruke Word-dokumenter til offentlig informasjon.
ET STORT OMRÅDE ACTA vil virke inn på, er medisiner. I dag har den som utvikler en medisin enerett på produksjon og salg i 20 år. Først da kan andre begynne å lage kopier med samme virkestoff og effekt. Prisene holdes dermed svært høye svært lenge.
Gjennom unntak i eksisterende regler, har blant andre India kunnet omgå denne monopolregelen. På denne måten er landet blitt den tredje verdens apotek. Millioner av fattige har fått tilgang til medisiner de ellers ikke ville hatt råd til, takket være billige kopipiller produsert i India.
ACTA legger opp til å stramme kraftig inn på disse unntakene, og truer dermed i samme stund Indias industri og Afrikas HIV-smittede. Leger uten grenser, som kjøper mesteparten av sin HIV-medisin fra India, er svært bekymret.
PROSESSEN BAK ACTA har knapt sin like i dagens verden. Det finnes et utall menneskerettsgrupper, datatilsyn, forbrukerombud og internasjonale organisasjoner som er engasjert i saken. Samtlige er stengt ute. Alt i alt utgjør ACTA en kraftig maktkonsentrasjon hos noen få, sentrale eierkrefter, noe som burde bekymre både sosialister og tilhengere av frie markeder.
Selskapene bak prosessen bygger sin argumentasjon på en sviktende narrativ om at de strenge lovene trengs for å sikre nyvinning og penger til forskning. Samtidig viser nye studier at slike lover på mange områder kveler både innovasjon, handel og kreativitet.
Det verste ved ACTA er at den stort sett handler om begrensninger, forbud og straff. Ingen har satt seg ned og tenkt gjennom hvilke rettigheter og friheter folk flest skal ha. Det eneste prinsippet patentmafiaen styrer etter synes å være følgende: Alt er vårt. Ingenting er ditt.
Fleire gode innlegg av skribenten, finn ein på:
http://ibiubu.wordpress.com/
07/06: Toyota "Jesus-bil" Prius.
http://cnwmr.com/nss-folder/automotiveenergy/
07/06: Bomber og granater!
http://1.bp.blogspot.com/_AuB4SKUqcTM/TAvvWK8jvKI/AAAAAAAAANU/DQ2tyePq1F0/s1600/Knut%2520Storberget%2520Datalagringsdirektivet.jpg
Her kjem uttalelsen som viser at bibelen til Knut Storeberget er "1984".
Men, på ei anna side, kan det vel vere godt å få tryggheit av å vere overvåka døgnet rundt, slik vi vert kvitt all terrorismen i Noreg. Når eg ser på all lidinga vi i fedrelandet har måtte gå gjennom sidan angrepe på World Trade Centre i 2001, er det det einaste rette for Noreg å få plassert videokamerar på kvart hjørne og datamaskiner som registrer ALL form for kommunikasjon. Eller?
Uansett, alt som kan brukast til noko positivt, eller i alle fall tenkt som noko positivt, kan også misbrukast. Det er då vi må spørje oss; Tykkjer vi dette er greit?
"Alt er til sals, det er berre snakk om pris." John D. Rockefeller.
Her kjem uttalelsen som viser at bibelen til Knut Storeberget er "1984".
Men, på ei anna side, kan det vel vere godt å få tryggheit av å vere overvåka døgnet rundt, slik vi vert kvitt all terrorismen i Noreg. Når eg ser på all lidinga vi i fedrelandet har måtte gå gjennom sidan angrepe på World Trade Centre i 2001, er det det einaste rette for Noreg å få plassert videokamerar på kvart hjørne og datamaskiner som registrer ALL form for kommunikasjon. Eller?
Uansett, alt som kan brukast til noko positivt, eller i alle fall tenkt som noko positivt, kan også misbrukast. Det er då vi må spørje oss; Tykkjer vi dette er greit?
"Alt er til sals, det er berre snakk om pris." John D. Rockefeller.
03/06: Vegar i Noreg VS Sverige.
Alle veit at vegstandarden i Noreg, held standard frå år 18-pil-og-boge. Samtidig har vi alle pengane i verda på bok. Det maset om inflasjon er berre sprøyt, for er der vilje, kan ein også byggje vegar der behovet er. I Noreg vert vegbyggjing sett på som ein utgiftspost, i stadan for investering.
Her har eg samla nokre artiklar som er eit must å lese, for å få eit bilete over kor gale det stend til i fedrelandet. Eg vart heit i trøya då eg las dei, og det håper eg du også vert. Kanskje du kan ofre fem minutt av ei reklamepause til å sende ein kort, men sint, misnøyemail til samferdselsministeren? Og statsministeren?
Statsministeren: http://www.regjeringen.no/nb/dep/smk/dep/kontakt/skjema-kontakt-statsministerens-kontor.html?id=437545
Samferdselsministeren: Magnhild Meltveit Kleppa: postmottak@sd.dep.no
For den vågale, her er telefonnummera til departementa: http://www.regjeringen.no/nb/dep/smk/dep/kontakt/telefonliste-statsministerens-kontor.html?id=224917
http://www.nationen.no/samferdsel/article5126575.ece
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/article2939463.ece
http://www.framtidinord.no/ntb/innenriks/article157222.ece
http://www.tryggtrafikk.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=3889
http://www.nettavisen.no/motor/article2193238.ece
http://pub.tv2.no/nettavisen/motor/article1793232.ece?service=mobile?pos=20
http://www.nettavisen.no/motor/article2179006.ece
Her er utdrag frå dei forskjellege artiklane:
"Han forteller at myndighetene Sverige fram til 1980-tallet lot transporteksperter, ikke politikere, bestemme hvor og hvordan veiene skal bygges. Politikerne nøyde seg med å vedta de overordnede målsettingene og de økonomiske rammene.
11.03 – Da svenskene la masterplanen for veibyggingen, bestemte de å bygge 15.000 kilometer med stamvei mellom landsdelene. Og dessuten 81.000 kilometer med sekundærveier. Dette var svenskene ferdig med allerede i 1970, da var masterplanen fullført. Og stamveiene og sekunder veiene ble i stor grad bygget etter samme standard, bæreevne og akseltrykk var det samme overalt. I Norge ble det gjort annerledes."
"Knut Boge rister på hodet av de mest kjente argumentene for at veistandarden er skralere i Norge i forhold til andre land.
– La oss ta det mest vanlige først, at det er krevende geografi. Sveits, Østerrike, Italia, Frankrike og Spania har motbevist at det ikke er et relevant argument. Det er like mye fjell der, men betydelig bedre veier.
11.04 Poenget er at fjell og dype daler ikke er noe hindring hvis man vil ha veier. Hadde det vært det som er problemet, hadde kanskje Norge bygd bedre veier der det er lett å bygge. Men det skjer jo ikke det heller. Og ser man på fordelingen av pengene, har det gått mest til de områdene av landet hvor det er dyrest å bygge vei. De områdene det er enklest å bygge, og som det bor mest folk, har fått relevant argument. Det er like mye fjell der, men betydelig bedre veier."
"For å sette fart i økonomien, er oppskriften i alle andre siviliserte land å satse på tre ting – utdanning, forskning og infrastruktur. I Norge har veibygging blitt regnet som en utgiftspost, ikke som en investering."
"Lokalpolitikerne rundt om kring er flinke til å promotere seg og sitt. Her i Narvik skal det bygges ei ny bru til ca 2.4 milliarder kroner, den såkalte “Hålogalandsbrua”, og den er flagget som det viktigste samferdselsprosjektet i Nord-Norge, og ett av de viktigste samferdselsprosjektene i hele landet. Det dreier seg om å bygge ei bur nr 2 over fjorden Rombaken, noen kilometer lengre vest enn eksisterende bru. Poltikere i området Narvik-Vesterålen er blitt lurt trill rundt til å støtte dette prestisjeprosjektet, samtidig som resten av Nord-Norge har flere mil med dårlige stamveier."
"I Norge er det viktig å ikke bygge ut ferdselsårene der flesteparten bor. Det er derimot topp prioritet på å bygge subsidierte flyplasser i hytt og pine langt ut i ødemarka. Hvor langt er det f.eks mellom Førde og Florø? Hvorfor skal disse to nabostedene ha en subisidiert flyplass hver? Jo, fordi vi har hatt visse samferdselsministre herfra."
"Fram til rasjoneringen av personbiler ble opphevet i 1960, hadde norske politikere i stor grad satset på jernbanen.
Problemet var at en hadde brukt pengene på flest mulig kilometer med skinnegang, og dermed kvantitet framfor kvalitet. Resultatet var at jernbanenettet var umoderne, allerede før utbyggingen var ferdig på 30-tallet."
"Norge var et fattig land, mens svenskene var rike. De hadde bilindustrien, og var ikke okkupert under krigen. I etterkrigsårene trengte Norge Marshall-hjelp for å komme på beina, mens Sverige bygget ut veier og infrastruktur til et bilsamfunn, forteller utbyggingsdirektør Lars Aksnes i Vegdirektoratet."
"Danskene hadde investert store summer i veibygging allerede i mellomkrigsårene. Den gang var Danmark et av Europas rikeste land og hadde gjort ferdig mesteparten av sine riksveier før andre verdenskrig."
"Under Borten-regjeringen (1965-1971) droppet samferdselsminister Håkon Kyllingmark (H) de brede motorveiene. Han satset isteden på smale tofelts motorveier uten midtdeler (tidligere kalt motorvei klasse B). Dermed var ulykkesveiene E6 og E18 et faktum."
"Forkaster sine egne firefeltsplaner
Etter valget i 1973 kom Arbeiderpartiet til makten igjen. Trygve Bratteli selv var med på å forkaste Motorveiplanen han selv fikk vedtatt i 1962.
Dette førte til vel 20 års opphold i byggingen av motorveier i Norge. Motorveiplanen av 1962 ble blant annet forkastet på grunn av EF-avstemningen i 1972 og Arbeiderpartiets dårlige valgresultat i 1973.
For å demme opp for SV prioriterte Arbeiderpartiet distriktspolitikk fremfor tiltak til fordel for de mest tettbefolkede områdene. Som følge av dette måtte Motorveiplanen av 1962 forkastes."
"Mer motorvei i Albania
- I Albania har de bygget 790 kilometer med motorvei. I Norge har vi bygget rundt 220 kilometer, fortalte Hoksrud til Nettavisen."
"På midten av 1990-tallet gjenopptok norske myndigheter byggingen av motorveier i Akershus sør (E6) og nord i Vestfold (E18). Dette var to av datidens verste ulykkesveier. En stor del av dagens stamveinett er fortsatt motorvei klasse B uten midtdeler, som ble bygget på 1960- og 1970-tallet for datidens trafikkmengder.
Møteulykker er i dag en av de vanligste dødsårsakene på disse veiene. Myndighetenes svar er blant annet nedsatt hastighet til 70 kilometer i timen og et stort antall fotobokser."
Startar vi å få eit begrep over kor latterleg Noreg vert styrt? Og det gjeld ikkje berre infrastrukturen, alt her til lands er vannstyre, mest eigeninteresser, håp om å kunne få seg ei god stilling i FN og sparing i utanlandske aksjar. Aksjeverdiar som kan forsvinne over natta.
Her må det snart gjerast noko drastisk!
Her har eg samla nokre artiklar som er eit must å lese, for å få eit bilete over kor gale det stend til i fedrelandet. Eg vart heit i trøya då eg las dei, og det håper eg du også vert. Kanskje du kan ofre fem minutt av ei reklamepause til å sende ein kort, men sint, misnøyemail til samferdselsministeren? Og statsministeren?
Statsministeren: http://www.regjeringen.no/nb/dep/smk/dep/kontakt/skjema-kontakt-statsministerens-kontor.html?id=437545
Samferdselsministeren: Magnhild Meltveit Kleppa: postmottak@sd.dep.no
For den vågale, her er telefonnummera til departementa: http://www.regjeringen.no/nb/dep/smk/dep/kontakt/telefonliste-statsministerens-kontor.html?id=224917
http://www.nationen.no/samferdsel/article5126575.ece
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/article2939463.ece
http://www.framtidinord.no/ntb/innenriks/article157222.ece
http://www.tryggtrafikk.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=3889
http://www.nettavisen.no/motor/article2193238.ece
http://pub.tv2.no/nettavisen/motor/article1793232.ece?service=mobile?pos=20
http://www.nettavisen.no/motor/article2179006.ece
Her er utdrag frå dei forskjellege artiklane:
"Han forteller at myndighetene Sverige fram til 1980-tallet lot transporteksperter, ikke politikere, bestemme hvor og hvordan veiene skal bygges. Politikerne nøyde seg med å vedta de overordnede målsettingene og de økonomiske rammene.
11.03 – Da svenskene la masterplanen for veibyggingen, bestemte de å bygge 15.000 kilometer med stamvei mellom landsdelene. Og dessuten 81.000 kilometer med sekundærveier. Dette var svenskene ferdig med allerede i 1970, da var masterplanen fullført. Og stamveiene og sekunder veiene ble i stor grad bygget etter samme standard, bæreevne og akseltrykk var det samme overalt. I Norge ble det gjort annerledes."
"Knut Boge rister på hodet av de mest kjente argumentene for at veistandarden er skralere i Norge i forhold til andre land.
– La oss ta det mest vanlige først, at det er krevende geografi. Sveits, Østerrike, Italia, Frankrike og Spania har motbevist at det ikke er et relevant argument. Det er like mye fjell der, men betydelig bedre veier.
11.04 Poenget er at fjell og dype daler ikke er noe hindring hvis man vil ha veier. Hadde det vært det som er problemet, hadde kanskje Norge bygd bedre veier der det er lett å bygge. Men det skjer jo ikke det heller. Og ser man på fordelingen av pengene, har det gått mest til de områdene av landet hvor det er dyrest å bygge vei. De områdene det er enklest å bygge, og som det bor mest folk, har fått relevant argument. Det er like mye fjell der, men betydelig bedre veier."
"For å sette fart i økonomien, er oppskriften i alle andre siviliserte land å satse på tre ting – utdanning, forskning og infrastruktur. I Norge har veibygging blitt regnet som en utgiftspost, ikke som en investering."
"Lokalpolitikerne rundt om kring er flinke til å promotere seg og sitt. Her i Narvik skal det bygges ei ny bru til ca 2.4 milliarder kroner, den såkalte “Hålogalandsbrua”, og den er flagget som det viktigste samferdselsprosjektet i Nord-Norge, og ett av de viktigste samferdselsprosjektene i hele landet. Det dreier seg om å bygge ei bur nr 2 over fjorden Rombaken, noen kilometer lengre vest enn eksisterende bru. Poltikere i området Narvik-Vesterålen er blitt lurt trill rundt til å støtte dette prestisjeprosjektet, samtidig som resten av Nord-Norge har flere mil med dårlige stamveier."
"I Norge er det viktig å ikke bygge ut ferdselsårene der flesteparten bor. Det er derimot topp prioritet på å bygge subsidierte flyplasser i hytt og pine langt ut i ødemarka. Hvor langt er det f.eks mellom Førde og Florø? Hvorfor skal disse to nabostedene ha en subisidiert flyplass hver? Jo, fordi vi har hatt visse samferdselsministre herfra."
"Fram til rasjoneringen av personbiler ble opphevet i 1960, hadde norske politikere i stor grad satset på jernbanen.
Problemet var at en hadde brukt pengene på flest mulig kilometer med skinnegang, og dermed kvantitet framfor kvalitet. Resultatet var at jernbanenettet var umoderne, allerede før utbyggingen var ferdig på 30-tallet."
"Norge var et fattig land, mens svenskene var rike. De hadde bilindustrien, og var ikke okkupert under krigen. I etterkrigsårene trengte Norge Marshall-hjelp for å komme på beina, mens Sverige bygget ut veier og infrastruktur til et bilsamfunn, forteller utbyggingsdirektør Lars Aksnes i Vegdirektoratet."
"Danskene hadde investert store summer i veibygging allerede i mellomkrigsårene. Den gang var Danmark et av Europas rikeste land og hadde gjort ferdig mesteparten av sine riksveier før andre verdenskrig."
"Under Borten-regjeringen (1965-1971) droppet samferdselsminister Håkon Kyllingmark (H) de brede motorveiene. Han satset isteden på smale tofelts motorveier uten midtdeler (tidligere kalt motorvei klasse B). Dermed var ulykkesveiene E6 og E18 et faktum."
"Forkaster sine egne firefeltsplaner
Etter valget i 1973 kom Arbeiderpartiet til makten igjen. Trygve Bratteli selv var med på å forkaste Motorveiplanen han selv fikk vedtatt i 1962.
Dette førte til vel 20 års opphold i byggingen av motorveier i Norge. Motorveiplanen av 1962 ble blant annet forkastet på grunn av EF-avstemningen i 1972 og Arbeiderpartiets dårlige valgresultat i 1973.
For å demme opp for SV prioriterte Arbeiderpartiet distriktspolitikk fremfor tiltak til fordel for de mest tettbefolkede områdene. Som følge av dette måtte Motorveiplanen av 1962 forkastes."
"Mer motorvei i Albania
- I Albania har de bygget 790 kilometer med motorvei. I Norge har vi bygget rundt 220 kilometer, fortalte Hoksrud til Nettavisen."
"På midten av 1990-tallet gjenopptok norske myndigheter byggingen av motorveier i Akershus sør (E6) og nord i Vestfold (E18). Dette var to av datidens verste ulykkesveier. En stor del av dagens stamveinett er fortsatt motorvei klasse B uten midtdeler, som ble bygget på 1960- og 1970-tallet for datidens trafikkmengder.
Møteulykker er i dag en av de vanligste dødsårsakene på disse veiene. Myndighetenes svar er blant annet nedsatt hastighet til 70 kilometer i timen og et stort antall fotobokser."
Startar vi å få eit begrep over kor latterleg Noreg vert styrt? Og det gjeld ikkje berre infrastrukturen, alt her til lands er vannstyre, mest eigeninteresser, håp om å kunne få seg ei god stilling i FN og sparing i utanlandske aksjar. Aksjeverdiar som kan forsvinne over natta.
Her må det snart gjerast noko drastisk!
http://www.adressa.no/forbruker/bil/article1298684.ece
